En konsulentbedrift hadde en fast kunde som stadig kjøpte nye tjenester. Men etter én stor leveranse gikk det galt: Prosjektet ble forsinket, kundens forventninger var skyhøye, og relasjonen begynte å slå sprekker. Hvem fikk skylden? Salg – for å ha solgt en løsning som ikke kunne leveres som forventet. Men var det hele sannheten?
Denne dynamikken gjentar seg i utallige prosjektorganisasjoner. Når et prosjekt lykkes får leveranseteamet skryt. Når det mislykkes, peker man på at salg har solgt noe urealistisk eller uklart. Hvorfor skjer dette? Og hvordan kan vi skape et bedre samarbeid mellom salg og leveranse?
I en ideell verden spiller salg og leveranse på lag, der begge parter har en felles forståelse av hva som er solgt, hva som skal leveres, og hvilke forventninger som er satt hos kunden. I praksis ser vi ofte at disse teamene opererer som to separate verdener:
Problemet oppstår når disse målene ikke er synkroniserte. Salg setter premissene, men leveranse må forholde seg til realiteten – og dersom forventningene spriker, begynner skylden å flyte.
Når prosjektet møter utfordringer, er det fristende å se tilbake på oppstarten og finne feil der. Typiske årsaker til at salg får skylden inkluderer:
En av de største utfordringene ligger i informasjonsflyten mellom salg og leveranse. Hvis alt av filer og informasjon ligger låst inne i et CRM-system hvor bare selgerne har tilgang, blir det tungvint for prosjektteamet å finne kritisk informasjon fra salgsfasen. Tilsvarende trenger salg innsikt i erfaringer fra tidligere prosjekter for å gi mer realistiske tilbud og bedre forventningsstyring.
I tillegg er det viktig at både salg og prosjektledelse har sanntidsinnsikt i hverandres arbeid:
Her kan teknologi spille en nøkkelrolle:
Skyldfordeling hjelper ingen. Suksess i prosjekter krever at salg og leveranse tar felles eierskap fra dag én. Uten tydelige forventninger, sømløs informasjonsflyt og gjensidig forståelse, havner vi i en evig runddans av frustrasjon og mislykkede leveranser.
Vil vi skape virkelig verdi for kundene våre – og for organisasjonen – må vi bygge bro, ikke lete etter syndebukker.
|
|
|